Hjem | Artikler | Hva er skattepenger?

Hva er skattepenger?

Skattepenger er kort fortalt penger som innbetales til myndighetene i form av skatt på inntjente midler. I «gamle dager» var skatt som regel begrenset til varer eller andre verdier man hadde, være seg man var kornbonde eller jeger, alle måtte bidra til statskassen med deler av det man hadde.

Forfatter: Redaktør
Publisert: 26.07.23

I dag er dette lettere å forholde seg til, da stort sett alle får utbetalt lønn i kapital, altså penger, hvor man enkelt kan regne ut en prosentsats det skal betales skatt av. Dette beløpet kalles skattepenger, og er ment å tilfalle fellesskapet for å dekke det offentliges utgifter. Eksempelvis, hvis man skal betale 30% i skatt, vil det gå 30 kroner til skatt for hver hundrelapp man tjener. Disse pengene går som sagt til en felles kasse, statskassen, og fordeles så i det årlige statsbudsjettet ut på forskjellige utgifter staten har for å drive samfunnet. Dette er alt fra skolegang til sykehusdrift og vedlikehold av infrastruktur.

Mange forbinder også skattepenger med penger man får tilbake på skatten, hvilket vil si skatt man har betalt for mye, og dermed får tilbake ved årets skatteoppgjør. Et typisk eksempel på dette er hvis man selv har hatt større skattemessige utgifter enn inntekter i løpet av et skatteår, eller av andre årsaker har betalt for mye i skatt enn hva som var forventet.

Renteendringer på lån kan være med å påvirke dette, eller ved at man har feilberegnet forventet inntekt det aktuelle året. Noen feilberegner også fratrekket og vil få tilbake skattepenger av den grunn. Typiske eksempler på dette er ved skifte av arbeidsplass, og får lenger reisevei enn tidligere og følgelig også større kjørefradrag. Eller man går ned i lønn ved skifte av stilling, men opprettholder det opprinnelige skattetrekket. Alt dette kan bidra til at innbetalt skatt overstiger det korrekte beløpet, og man vil få tilbake skattepenger ved skatteoppgjøret.

Det finnes også eksempler på at folk spekulerer i å innbetale enten for mye eller for lite skatt, for på den måten å enten få et tilnærmet rentefritt «lån» av staten, eller bruker ordningen som en form for «sparegris» da dette er penger man får tilbake senere.

Det beste er selvfølgelig hvis skatteoppgjøret går i null. Det vil si man hverken skylder eller skal ha tilbake skattepenger, for da viser det at man betaler korrekt beløp i skatt i forhold til hva som er forventet. Hvilket nok vil være det beste, spesielt med tanke på budsjettering i forhold til den private økonomien, pluss det viser man har god kontroll på inntekter og utgifter og en stabil økonomi på det private plan.

Både private og bedrifter kan få tilbake for mye betalte skattepenger, og kriteriene for dette er de samme. Betaler en bedrift for lite skatt, må de betale restskatt, og betaler de for mye får de det tilbake igjen ved regnskapsoppgjøret. Det er imidlertid viktig å merke seg at en bedrift ofte forholder seg ganske annerledes til skatt og skattepenger enn hva en privatperson gjør, da firmaer som regel betaler forskuddsskatt. Hvilket betyr at de betaler skatt ut fra hva de forventer å få i inntekt i løpet av et regnskapsår, mens en privat person betaler prosentvis av inntekt fortløpende.

Med disse variablene er det mange andre faktorer som spiller inn for en bedrift, for eksempel svikt i markedet, lavere inntekter enn forventet, eller høyere utgifter enn budsjettert – som igjen påvirker den skattbare inntekten. Dette kan være vanskelig å regulere fortløpende, og det vil heller ikke være spesielt lukrativt for en bedrift å spekulere i å enten betale for mye eller for lite, da det ikke opereres med renter ved for mye betalt skatt, men med gebyr ved for lite betalt skatt (restskatt) etter forfall.